Vi renser og impregnerer båtkalesjer og telt.

Informasjon om muggsopper og jordslag kan du lese mer om under her.

 

MUGGSOPPER

Muggsopper og fukt

 

* Muggsopper finnes i store mengder i naturen med enorme mengder sporer ("muggsoppfrø") i uteluft så lenge det ikke er frost. Med luften kommer sporene inn i bygning eller båt.

* Sporene gir vekst av muggsopper avhengig av vekstbetingelsene: næring, temperatur og fukt.

* Muggsopper finnes alltid i inne støv, men forekomsten skal være meget beskjeden og skal ikke gi lukt eller domineres av en art.

* Muggsoppvekst inne skader bygning, inventar, møbler, malerier osv - og mennesker

* Fuktskade i bygningen gir stor risiko for helseskadelig muggsoppvekst. Det er ikke vannet som gir helseskade, men den muggsoppveksten som fukt gir grunnlag for.

* Synlige tegn på muggsoppvekst skal ikke forekomme. Lukt av mugg inne betyr uakseptabel vekst av muggsopper.

* Muggsopper kan gi helseplager ved allergi og særlig allergisk astma, men også ofte andre sykdommer ("Inneklimasyke") sannsynligvis gjennom produksjon av mykotoksiner og glukaner.

* Muggsopper avgir også flyktige organiske forbindelser (MVOC) som delvis er årsaken til mugglukt, men disse er i seg selv ikke helseskadelige annet enn (kanskje) ved særlig høye konsentrasjoner; for eksempel når det er bundet til svevestøv.

* Måling av muggsoppforekomst i inneluft bør helst foretas i frostperioder, og må alltid sammenliknes med forekomst i uteluften

* Prøvetaking og tolking av funn bør overlates eksperter

 

Muggsopper er en fellesbetegnelse for mikroskopiske sopper med vekstlegemer ("mycel" med "hyfer") som vokser hurtig og gir fra seg store mengder sporer. Sporer er muggsoppenes frø og spres vanligvis med luften.

De er fabelaktig livskraftige og tilpasningsdyktige mikroorganismer og har eksistert fra tidenes morgen og overlevd så godt som alt.

 

Muggsopper ute

De forekommer som en viktig del av naturen med livlig vekst ute i hele den frostfrie årstiden. Om vinteren ligger de i dvale, men med en gang det våres og temperaturen kommer over nullpunktet, begynner de å formere seg. Den "duften av mold" som kjennetegner våren, er lukten av muggsopper som vokser bla. i løvrester og i jorden.  Muggsoppen vokser med spesielle veksttråder (mycel) som gjerne har karakteristiske ledd (hyfer) og ender i fruktlegemer som produserer enorme mengder sporer (muggsoppfrø).

 

Sporene virvles lett opp fra fruktlegemene og føres over lange avstander med luften. Uteluft inneholder alltid noen sporer utenom frostperioder. Der kan det være mange hundre tusen pr liter luft.

 

I Norge og nordiske land domineres dette av Cladosporium , men også andre arter kan finnes i store mengder.

 

Muggsopper inne  

Sporene finner vekstgrunnlag innendørs. De kan vokse på de fleste vanlige byggmaterialer, innredninger, kalesjeduk, møbelstoffer, blomsterjord og finner ekstra næring der det er smuss, bare fuktigheten er høy nok. De kan vokse over alt på overflater av organisk materiale der det er tilstrekkelig fuktighet. De kan godta alle temperaturer over frysepunktet og trives særlig godt i vanlig værelsestemperatur og i underkant ev det.

 

Der det er fuktskade inne, kommer det fort vekst av muggsopper. Når det opptrer fuktskadesykdom, skyldes ikke det vannet, men at fukten gir vekstgrunnlag spesielt for muggsopper (og evt andre mikroorganismer) .

Vekst av muggsopp ("Svartsopp") i fuktskadet hjørne. Dyrkning: Stachybotris.

Vekst av muggsopp ("Svartsopp") i båtkalesje som ikke er renset. Dyrkning: Stachybotris.

 

Et utall av arter og underarter

Det dreier seg om et mangfold av  slekter, arter og underarter der hver art og underart kan vise individuelle egenskaper avhengig av næringsgrunnlag og vekstbetingelser. Utseendet av mycel og vekstlegeme brukes til å bestemme arten. Når slektsnavnet følges av spp, betyr det art eller underart uten nærmere angivelse.

Inne er det vanligvis flere forskjellige arter som kan påvises i støvet. Vanlig er Cladosporium, Alternaria, Mucor, Penicillium og ikke sjelden finnes Aspergillus. Hver av dem har mange underarter.

 

Normalt finnes det flere arter samtidig.

Dominans av en art inne er ofte et dårlig tegn. Da er det sannsynligvis uakseptabel muggsoppvekst ett eller annet sted inne.

 

Cladosporium. Forskjellige underarter av denne soppfamilien forekommer i store mengder i uteluft utenom frostperioder og finnes også nesten alltid innendørs sammen med andre muggsopper i moderate mengder. Cladosporium krever mye fuktighet. Er det for fuktig inne, får den lett fotfeste, vanligvis med et svart belegg. Den hører til det som i daglig tale kalles svartsopp (eller jordslag). Som andre svartsopper kan den da vise seg som et svart eller grått belegg som kan forveksles med sot.

Cladosporium gir fra seg store mengder sporer og er i Norge den viktigste blant muggsoppene til å gi allergi - vanligvis med astma.  Iallfall er det den muggsoppen som brukes som representant muggsopper i tester på muggsoppallergi. NB - om den testen er negativ, kan andre muggsopper gi positiv test hvis de først brukes i testen,

 

Stachybotris.

En annen viktig art svartsopp er Stachybotris. Den vokser lett på fuktig bygningsmaterialer (tre, gips mm) og kan bryte ned mange materialer inkl. tekstiler (kalesjeduk), plast, maling. Flere underarter av denne muggsoppen produserer mykotoksiner som kan være helseskadelige. I cellekulturer er det vist at de bl.a. kan påvirke immunforsvaret på skadelige måter.  Denne muggsoppen brukes vanligvis ikke i allergitester. Den er viktigere i andre helseskadelige sammenhenger hvor det ikke er tilgjengelige diagnostiske tester.

Mucor finnes også ofte på fuktigskadet materiale innendørs og gir av og til luftveisallergi

 

Penicillium spp er en slekt som inneholder et meget stort antall arter som kan være vanskelig å bestemme. De kan gi allergi og kan produsere ulike mykotoksiner.

 

Aspergillus spp er også en mangfoldig slekt. De kan klare seg også med relativt lav fuktighet, og er blant de første som slår seg til i fuktskadet materiale innendørs. De kan ernære seg på mange slags materialer og kan vokse innenfor et bredt spektrum av temperaturer fra omtrent 5 o til 40 o Celsius. Arter som trives ved 37 o Celsius, kan formere seg inne i lungen vår. De kan gi en sykdom som likner langvarig eller kronisk lungebetennelse, allergisk alveolitt.

Mange arter og underarter kan danne mykotoksiner og noen produserer gasser (MVOC) som er slimhinneirriterende. Det er gasser i fri form og på støv som gir den karakteristiske mugglukten.

 

Phoma - av noen kalt "blåsopp" - omfatter mange arter og underarter. Noen av dem produserer mykotoksiner som kan være helseskadelige, men er lite forsket på. Disse muggsoppene vokser inn i ved (og gir veden en blåfarge). Veden blir svampaktig og kan beholde høy fukt av den grunn. Det betyr risiko for alvorlig råte og/eller hussopp og kan også føre til brist i treverket. Bortsett fra denne gjør muggsopper ellers ikke fullt så mye skade på treverk slik som hussopp, men representerer en større helserisiko.

 

Virkning på helsen

 

Fuktskader og muggsoppvekst er inneklimaets verstinger.

 

Nest etter passiv tobakksrøyk er det vekst av muggsopper inne som skaper mest sykdom og helseproblemer på grunn av dårlig inneklima.

 

Muggsopper skiller ut giftstoffer (mykotoksiner) som kan være skadelig for oss alle. Mykotoksinene blir en del av husstøvet og svevestøvet som vi puster inn. Ved langvarig vekst av muggsopper inne, konsentreres mykotoksinene opp i støvet, hvis det ikke gjennomføres et veldig godt renhold. De kan bidra til nedsatt motstandskraft mot infeksjoner i luftveiene, irritasjon av slimhinnene, snue, sliming og hoste, nedsatt allmenntilstand, hodepine, unormal tretthet, utmattethet og andre symptomer på "inneklimasyke". Muggsopper gir også fra seg glukaner som blander seg i husstøvet og kan forårsake og forverre de nevnte sykdommene.

Det dreier seg ikke om allergi, og skyldes ikke sporene direkte. Forskning i dette området er vanskelig og hittil meget begrenset, men det er vist at årsakene sannsynligvis har sammenheng med mykotoksiner og glukaner.

 

Mange mennesker utvikler allergi mot ulike muggsopparter (mest Cladosporium). De reagerer da på sporene i luften. Sporene er så små at de ikke fanges opp i nesen slik som pollen (bortsett fra ved munnpusting). Sporene kommer ned i luftveiene slik at allergien får mest betydning for astma.

Mekanismene for dette er godt utforsket og kjent. Sammenhengene mellom allergi og noen sopparter er også godt undersøkt (særlig Cladosporium). For de vanligst forekommende soppartene er diagnostikken ganske pålitelig i de rette hender.

Hyposensibilisering ("allergivaksinering") mot muggsopper tilrådes ikke.

 

Det er ingen dokumentasjon for at avgassingene fra muggsopper (MVOC) betyr noe for helsen i de konsentrasjonene som finnes innendørs. Hvis de betyr noe, måtte det sannsynligvis være på MVOC på svevestøv, men det er ikke utforsket.

 

Meget sjelden slår spesielle muggsopper (særlig Aspergillus) til med vekst i lungene med feber og hoste og symptomer på lungeinfeksjon, vedvarende lungebetennelse (allergisk alveoplit). Det skjer mest hos mennesker med nedsatt immunforsvar.

Det kan også meget sjeldent opptre såkalt allergisk alveolitt . Mekanismene (spesiell immunreaksjon) er relativt godt kjent. Diagnosen kan være krevende, og det tar gjerne litt tid før den blir stillet.

 

Derfor sier helsemyndighetene klart fra både i forskrifter og veiledninger at muggsoppvekst inne ikke er akseptabelt. Det understrekes at lukt av muggsopp betyr uakseptabel vekst av muggsopper.

 

Muggsopper skiller også ut flyktige organiske komponenter (engelsk: Microbial volatile organic compounds =MVOC), og noen av disse gir den karakteristiske lukten av mugg. Slike MVOC er relativt typiske for muggsopp i vekst.

De brukes som markører for det når det tas luftprøver inne, men er neppe helseskadelige i de konsentrasjonene som finnes. De er heller ikke helt sikre for påvisning av muggsopper, for de samme gassene kan komme fra andre kilder.

 

Eldgammel viten!

At de kan skade både mennesker og materialer hvis det blir for mye av dem inne, har vært kjent i tusener av år og er omtalt detaljert allerede i 3. Mosebok, kap 14, vers 32 og videre:

"Herren talte til Moses og Aron og sa: Når dere kommer inn i Kanaan, som jeg gir dere til eiendom, og jeg lar det komme sopp på et hus i deres land, skal husets eier gå til presten og si: " Det ser ut til å være kommet sopp på huset".

Da skal presten la huset rydde før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, blir urent. Så skal han komme og se på huset. Finner han da at flekkene på veggene er grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, skal han gå ut av huset, låse døren og holde huset stengt i 7 dager.

Den 7. dagen skal presten komme tilbake. Finner han da at flekkene har bredt seg på veggene i huset, skal han sette folk til å bryte ut de steinene det er flekker på, og kaste dem på et urent sted utenfor byen. De skal skrape huset rundt omkring innvendig, og leiren som er skrapt av, skal kastes på et urent sted utenfor byen. Så skal en ta andre steiner og sette inn i stedet for de gamle og ta ny leire og pusse huset med"

I tillegg inneholdt prosessen bl.a. bønner og hvite duer, men i dag er vask med 5% Klorin vanligvis tilstrekkelig.

 

Fuktskader og muggsoppvekst inne er fortsatt et kjempeproblem

Til tross for slik eldgammel viten bygges og brukes hus fortsatt slik at muggsopper får gode vekstbetingelser inne - nemlig fuktskader.

Med kompetent prosjektering, god byggeskikk, riktig drift, bruk og vedlikehold kan fuktskader unngås. Bygninger i vårt klima skal tåle store nedbørsmengder hele året! Er det oppstått fuktskade på grunn av en eller annen feil, vet vi at det er stor risiko for vekst av muggsopper i det fuktede materialet. Med riktig håndtering kan også det unngås.

I Norge forekommer uakseptabel vekst av muggsopper og mange helseskader på grunn av fuktskader i svært mange boliger, barnehager , skoler og yrkesbygg og i fritidsbåter. Det skyldes vanligvis fuktskader eller kondens som ikke er rettet opp på forsvarlig måte.

Slik vekst begynner vanligvis i det skjulte bak panel, tapet, listverk, i krypkjellere og kjellere eller bak puter, tepper, taktrekk, kalesjefester (bøylefester) osv.. Så kommer det gjerne lukt av mugg, og når man så bryter opp panel eller listverk, ser man tegnene på muggsoppvekst med misfarging.

Hvis du er i ferd med å leie eller kjøpe ny bolig eller båt, bør du sikre deg (evt. med sakkyndig hjelp) at det ikke er tegn på fuktskade eller muggsoppvekst. Hvis det er tegn på muggsoppvekst i bygningen/boligen, bør du ikke akseptere den og for all del ikke flytte inn før alt er forsvarlig rettet opp. Hvis det er tegn på muggsoppvekst i båten eller på kalesjen bør du få renset kalesjen og hele båten innvendig og for all del ikke dra på ferie i båten, (ikke en helg engang) før alt er forsvarlig rettet opp.

Muggsoppveksten kan skape synlige problemer lenge etter den opprinnelige fuktskaden/kondensen. Ofte viser det seg at dette dessverre ikke dekkes av forsikringen (på samme måte som mange fuktskader heller ikke dekkes). Her er det stor forskjell på tilbud fra forsikringsselskapene. Manglende forsikring gjør at skader på grunn av muggsopper kan bli en dyr belastning, ikke overkommelig for alle! 

Send kalesjen din på rens/impregnering, rens madrassene i båten også, det anbefales å rense 1 gang pr år av fagfolk.
 

Se også muggsopper og sykdom

Se fuktprosjektet

 

NB! Ved rens/impregnering av kalesjer og fortelt, vil det kunne forekomme skjolder, spesielt på vinduer og plastbelagt stoff, det kan ikke garanteres at alle flekker og/eller jordslag vil forsvinne i en renseprosess, rens/impregnering i seg selv gjør ikke at produktet blir ødelagt, men tvert om tar vare på produktet og øker levetiden. Det kan enkelte ganger forekomme at sømmer er dårlige da produktet blir levert inn til rens/impregnering, det lønner seg å sy om alle sømmer, da alle sømmene er like gamle. Sømmer kan/vil lekke lekke fram til tråden har trutnet. Vi fraskriver oss alt ansvar for dårlige sømmer som event. ryker etter en rens/impregnering. Dette gjelder også gamle sømhull som kan/vil lekke etter en omsøm (kalesjer produsert av oss, renset hos annen part, mister sin farge og tetthetsgaranti)